Både i Norge og globalt, er tradisjonell vedfyring den mest brukte formen for bioenergi. Andre brensel kan være skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri, treindustri.

Bruken av bioenergi i mer foredlede former, som biopellets, biogass og biodrivstoff til kjøretøy øker i omfang.

Bioenergi avgir CO₂ ved forbrenning, men fordi planter gjennom fotosyntese tar opp like med CO₂ som de avgir ved forbrenning, regnes bioenergi som nøytralt i klimasammenheng.

I Norge kan bioenergi erstatte bruken av fyringsolje til oppvarming, og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp.

Tilgangen på bioenergi er stor i Norge. Tilveksten i norske skoger er langt større enn avvirkningen. Dessuten kan man produsere bioenergi fra organisk avfall og kloakk.

Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6% av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet - dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut - ligger på 35 TWh.

Norden har de siste 15-20 årene hatt en solid vekst i bruk av bioenergi. Med 213 TWh i årlig produksjon og en vekst på 6-7 TWh i året, ble bioenergi i 1998 for første gang på årtier den største fornybare energikilden i Norden. Til sammenligning er vannkraftproduksjonen i Norden ca. 200 TWh i et normalår.